Kom deg ut-dagen er Den Norske Turistforenings nasjonale turdag. Det arrangeres to nasjonale turdager, en i september og en i februar. Bergen Astronomiske Foreining ble spurt i 2009 om å delta med aktiviteter for barn og barnefamilier, men da var været dårlig og det var liten vits å stille. I år viste derimot værgudene seg fra den beste siden; strålende sol og 17 grader. I Bergen gikk arrangementet under navnet: ”Byfjellsdagen”, og ble arrangert søndag 5. september.
BAF stilte med 3 personer: Johannes Sandal, Roy Jensen og Roar Hansen. Vi fikk tillatelse til å kjøre opp til Skomakerdiket ved Fløyen både med teleskoper og annet utstyr. Teleskopene ble stilt opp på nordsiden av vannet i god tid før arrangementet startet i 11-tiden. Heldigvis var været helt perfekt, sol fra skyfri himmel! Vi satset på å vise dem Sola, og ut på ettermiddagen også ta en titt på Venus når den kom til syne lavt på sørøsthimmelen. Teleskop-parken bestod av en 75 mm f/16 refraktor, en 70 mm f/10 refraktor og en 250 mm Schmidt-Cassagrain. I tillegg tok vi med oss diverse plansjer av stjernehimmelen og månen, og dessuten info om Bergen Astronomiske Foreining. Den minste refraktoren ble utstyrt med et H-alfa filter, og små protuberanser ble synlige på solranden. Den største refraktoren ble brukt til å studere soloverflaten både ved projeksjonsmetoden og gjennom solfilter. En solflekkgruppe var synlig nær randen. I tillegg fikk alle tilbud om å se på Sola gjennom solformørkelsesbriller.
Folk koste seg med observasjoner i teleskopene og med solformørkelsesbriller. Foto: Roar Inge Hansen
Familier med barn var i stort flertall, fra de aller yngste som knapt kunne gå til bestemor og bestefar som tok med seg barnebarna. Det ble etter hvert kø ved teleskopene for å ta en titt, og alle vi tre fikk nok å henge fingrene i for at alt skulle fungere – både å vise dem Sola og å forklare dem hvorfor! Folkene ble mange, og de 5 timene gikk uhorvelig fort. I 15 tiden fant vi Venus på himmelen, så de siste fikk også se en planet som lignet mistenkelig på en halvmåne. Vi har ikke tall på hvor mange som var innom standen vår, men antallet var trolig nærmere 500. Pauser ble det ikke tid til, og den medbrakte matpakken ble aldri spist opp!
Hva lærte vi av dette arrangementet? For det første at de fleste barn er svært nysgjerrige og vil gjerne lære mer om planeter og stjerner. De aller yngste rakk ikke opp til teleskopene og måtte dermed løftes opp til okularet. Da er det ikke like lett å se noe gjennom teleskopet! En krakk hadde nok forenklet dette. Derimot er det ikke like enkelt å se ned i et okular, særlig for barn – men også mange voksne sliter med dette. Et forsøk på å la dem se direkte på Sola ved å bruke et objektivfilter, var nesten dødfødt. For det første fikk halvparten problemer med å se noe som helst av Sola, og for det andre tok det lang tid. Projeksjonsmetoden fungerte derimot langt bedre, da kunne flere se samtidig. Det som overrasket meg positivt var at de fleste klarte å se protuberansene gjennom H-alfa filter. Disse protuberansene endret tydelig form i løpet av en liten time.
Jeg vil også rette en liten advarsel til dem som vil prøve å gjøre noe lignende for barn og barnefamilier. Projeksjonsmetoden er normalt en trygg metode å vise bilder av Sola, men det er alltid noen få som likevel prøver å stikke hodet inn for å se gjennom okularet. Heldigvis var vi våkne og stoppet disse forsøkene med god margin. Som vi alle vet ligger brennpunktet til Sola like bak okularet, og dette brennpunktet kan ødelegge synet for godt dersom noen finner på å sette øyet bort til okularet! Vi erfarte at en ikke bør ta blikket bort frå teleskopene så mye som et sekund!
Referent: Roar Inge Hansen