26. oktober 2021: Jakten på mikrometeoritter

Det var om lag 18 frammøtte som fikk gleden av å høre inspirerende foredrag av Helge Grimsland og Ronny Hjelland om hvordan de jakter på mikrometeoritter. Først ut var Helge, som trolig er den i Bergen som har mest erfaring i dette.

BAF

Figur 1: Helge Grimsland forteller om mikrometeoritter. Her med bilde av sitt funn.

Mikrometeoritter er som navnet indikerer svært små. De har typisk størrelse på 0,2 til 0,4mm. Er de særlig mindre vil de ikke nå ned til jordoverflata. De som er større vil oppleve så mye friksjonsvarme i atmosfæren at de brenner helt opp, bortsett fra de som er store nok til å rekke helt ned.

Man regner med at på 100kvm faller det gjennomsnittlig ca 4 mikrometeoritter pr år.

Mikrometeoritter klassifiseres basert på deres sammensetning og utseende (morfologi) etter ferden gjennom atmosfæren, se figur 2.

BAF

Figur 2: Ulike klasser av mikrometeoritter.

Det var først på 1990-tallet at mikrometeoritter ble påvist. Disse ble funnet i dypvannsbrønnen på basen på Sydpolen, og ved smelting av snø og is i Antarktis, fra områder uten menneskelig aktivitet.

Basert på funnene fra Antarktisk ble det utarbeidet gode kataloger over typer mikrometeoritter.

Forskermiljøet mente lenge det ville være umulig å finne slike i urbane strøk, siden mengder av støv og forurensning fra menneskelig aktivitet ville være en uoverstigelig barriere.

Men den norske musikeren, amatørforskeren og entusiasten Jon Larsen bestemte seg i 2009 for likevel å prøve. Etter mange år med iherdig og tålmodig leting klarte han i 2015 å finne den første mikrometeoritten. Oppdagelsen vakte stor oppsikt, og etter dette har Larsen funnet flere mikrometeoritter og gitt ut flere bøker om emnet.

Bergenseren Helge Grimsland ble inspirert av dette til å forsøke. Han har «støvsugd» en del flate tak på industribygg i Bergen med egenkonstruert apparat, en liten vogn med kraftige magneter. Den utnytter det faktum at en stor andel av mikrometeorittene er magnetiske.

Materialet som samles må filtreres gjennom siler med ulik grovhet for å skille ut riktige størrelser, deretter må kandidatene studeres i mikroskop. De aller fleste kandidatene er ikke utenomjordiske, men er typisk nedfall fra fyrverkeri, gnister fra vinkelslipere eller andre ting.

BAF

Figur 3: Magnetstøvsuger

I februar 2019 hadde Helge hellet med seg og fant sin første mikrometeoritt, som har fått betegnelsen «MM-HG1». BAF

Figur 4: MM-HG1. Type: Overgangsfase Barred olivine / Porphyritic olivine. Størrelse: 0,2 mm

I andre del av kveldens program fortalte Ronny Hjelland om sine erfaringer. Han hadde valgt en litt annen framgangsmåte enn Helge. Han har samlet masse fra takrenna på hytta. Det ble ganske store mengder finsand som han møysommelig har vasket og filtrert og tørket, for så å begynne letingen under mikroskopet. Så langt har han ingen opplagte funn, men har i alle fall en mulig kandidat som må studeres nærmere. BAF

Figur 5: Ronny Hjelland studerer sandkorn fra takrenna i mikroskopet.

BAF

Figur 6: Ronny Hjelland demonstrerer sikting av støv, og bruk av mikroskop.

Dersom man vil gå i gang med å lete etter mikrometeoritter, vil man ha stor nytte av en eller flere av Jon Larsen sine bøker om emnet. En stor porsjon tålmodighet kommer også godt med, men for de interesserte kan det være en artig og givende hobby.

Mer detaljert informasjon finnes i presentasjonene, som kan åpnes fra lenkene under.

Presentasjon fra foredraget til Helge Grimsland

Presentasjon fra foredraget til Ronny Hjelland

Litteraturliste:

Jon Larsen:

Matthew Genge, Susan Taylor et al. :

Referat: Odd Høydalsvik

Tilbake