Referat fra medlemsmøte 1. februar 2012
Referat ved Odd Høydalsvik.
Førsteamanuensis Kjartan Olafsson ved Universitetet i Bergen holdt foredrag om Nordlys.
Nordlysforskning har lenge vært en norsk paradegren innen naturvitenskapen.
Et nordlysutbrudd kan beskrives som et skuespill i 4 akter:
- Første akt: Rolige forhold fram til ca en halv time før utbruddet. Man kan se en svak bue i nord, med lite bevegelse.
- Andre akt: Buen trekker sørover og øker i lysstyrke.
- Tredje akt: Eksplosjonsfasen. Nordlyset ekspanderer hurtig, og nå oppstår det flere former og strukturer. Denne fasen varer typisk i 10-30 minutter.
- Fjerde akt: Oppløsningsfasen. Denne fasen preges av langsomme bevegelser og et diffust grå/grønnlig slør.
Hele forestillingen varer vanligvis i fra en til tre timer, og er et storskalafenomen: buene kan strekke seg flere tusen kilometer.
Magnetisk og geomagnetisk nordpol
Den geomagnetiske nordpolen er punktet der aksen til jordas magnetiske dipol krysser jordoverflaten. Dette er ikke det samme som den magnetiske nordpolen. Den magnetiske polen kan bevege seg raskt og mye, mens den geomagnetiske er veldig stabil.
Historikk
Fram til 1700-tallet var det ikke vanlig å se nordlys i Norge fordi nordlysovalen da lå lenger nord. Nordlyset skapte frykt, og folk flest trodde det varslet ulykke.
Det ble framsatt mange fantasifulle forslag om hva nordlys kunne være, men det var først i 1866-67 man begynte å komme på riktig spor, da Ångstrøm observerte et spektrum av linjer i nordlyset, et tegn på eksiterte gasser.
Carl Størmer bygde de første nordlyskameraene som han fikk utplassert på ulike steder. Ved hjelp av triangulering kunne han måle hvorhøyt oppe nordlyset var, og kom fram til ca 100km.
Kristian Birkeland var professor i fysikk i Oslo og fikk opprettet flere nordlysobservatorier. Han fant elektriske strømmer i 100-150km høyde og beregnet strømstyrken til opp til 1 million ampere. Konklusjonen han trakk av dette var at nordlyset var katodestråler fra sola som forårsaker magnetiske forstyrrelser og dermed nordlys.
Disse “katodestrålene” er det vi kaller solvind: partikler fra sola som elektroner, protoner, hydrogen og helium.
Solvinden har et magnetfelt, og det må være søroverrettet for at det skal bli nordlys. Man kan forutse nordlys ved å følge med på målinger av magnetfeltet. Universitetet i Tromsø publiserer realtime målinger på sine websider.
Her vises kurver for Ny Ålasund (nal), Tromsø (tro), Dønna (don), Dombås (dob) og Brorfelde (bfe).
Når grafen fra Dombås begynner å få utslag nedover, kan vi vente oss muligheter for nordlys i Sørnorge, så da bør man kikke ut!