Referat fra møte med Erik Tandberg
Referat ved Jan E. Lexander.
ERIK TANDBERG – “MÅLET VAR MÅNEN” - FOREDRAG PÅ SANDSLI.
Torsdag 14 mars var en spesiell dag for romfartsinteresserte bergensere. Da fikk vi besøk av “the Grand Old Man” - Erik Tandberg. Han fortalte oss om noen av høydepunktene fra den utrolig fascinerende historien om romfartskappløpet til månen. Arrangementet fant sted i regi av BAF i samarbeid med Tekna avdeling Bergen og sist, men ikke minst FRAMO Engineering, som sponset både lokaler på Sandsli og alle utgifter.
Jan E. Lexander åpnet møtet.
Erik Tandberg er ikke bare oppdatert på romfart. Han har ett bredt interessefelt som omfatter teknologi generelt, og har en spesiell evne til å formidle kunnskap om kompliserte emner på en enkel og forståelig måte. Han fikk NRKs lytterforenings ærespris i 1969, blant annet for sin innsats sammen med journalisten Jan P. Jansen. Han har sittet i Oslo bystyre for Høyre i 20 år, og har til og med en idrettskarriere å se tilbake på – lagmesterskap i svømming og undervannsrugby fra tidlig 60-tall.
Ikke mindre enn 175 frammøtte fikk presentert de viktigste begivenhetene og personene bak det som sannsynligvis er verdens største prosjekt i fredstid, og som kulminerte med at Neil Armstrong den 21 Juli 1969 som første menneske kunne sette sine bein på en annen klode.
En engasjert Erik Tandberg holdt foredrag.
Som med så mye annet, var det kineserne som var først ute med raketter, drevet av fyrverkeri. Allerede rundt år 1200 e.Kr. var fyrverkeri i bruk som våpen. Kinesiske skrifter forteller videre at en Mandarin ved navn Wang Ho lot bygge en stol med vinger og 47 fyrverkeriraketter. Han fikk tjenere til å tenne på disse rakettene. ”Luntene ble tent, det lød et smell - og Wang Ho var ikke mer.” står det i skriftene.
Den russiske oppfinneren og fysikeren Konstantin Tsiolkovski – ofte omtalt som romfartens far - introduserte vitenskap og teknologi i Jules Verne’s historie om en reise til månen, skrevet 100 år før den første virkelige månelandingen. Hans amerikanske motstykke, professor Robert Goddard, utviklet også teorier og praktisk design av de første styrbare rakettene.
Disse to pionerenes arbeid ble videreutviklet av den russiske rakettingeniøren Konstantin Koroljev, samt hans tyske motstykke Wernher von Braun. Disse to lærte hver for seg å designe raketter som kunne frakte nyttelast i store høyder og hastigheter. Det var først og fremst de militære lederne som så nytteverdien i dette, og som sørget for at nødvendige ressurser ble stilt til disposisjon.
Den 7. oktober 1957 våknet verden til nyheten om at daværende Sovjetunionen hadde klart å plassere en kunstig “måne” i bane rundt Jorden. Koroljev hadde aller nådigst fått tigget seg til å sende denne sivile “saken” i bane… Sovjetlederen Khrustjov var bare måtelig interessert, men i Vesten ble nyheten mottatt som en verdenssensasjon; ingen i vesten trodde at Sovjet kunne klare dette..
Bare en måned senere fikk vesten en ny kalddusj - hunden Laika ble sendt i bane rundt jorden. Det hele toppet seg da Juri Gagarin den 12. April 1961 ble det første menneske i rommet. Nå var amerikanernes beger fullt, og ett gedigent kappløp om å bli den første til å landsette folk på månen tok til. Nå var det ikke bare militære aspekter, men nasjonenes ære som stod på spill..
Som vi vet, vant amerikanerne, og etter dette kjølnet intensiteten i kappløpet, for til slutt å ende opp i felles Sovjetiske / Amerikanske ekspedisjoner. Erik avsluttet sitt foredrag med en oppsummering av det viktigste fremtidsplaner, som dreier seg om bemannete ekspedisjoner til nære asteroider og Mars.
Etter foredraget ble det vist noen korte videoinnslag hvor de 2 første mennesker på månen fortalte om sine opplevelser. Deretter var det en ordet fritt runde for dem hadde spørsmål om romfart. Det var et svært vellykket arrangement; teknikken stod oss bi, og Erik imponerte oss stort med sine utrolige detaljkunnskaper.
Erik Tandberg med modeller av romferga, Saturn 5 raketten og månelandingsfartøyet (fremst på bordet)
Alle fotos: Odd Høydalsvik