14. November 2024 - Medlemsmøte om fotometri

10 medlemmer møtte opp for å høre på Jonas Waage sitt foredrag om fotometri 14. November.

Jonas Waage har de siste 1 ½ år prøvd seg på fotometri. Fotometri i astronomien betyr å foreta måling av himmellegemers lysstyrke for å finne størrelsesklasse. I praksis måler man fotonfluks, altså antall fotoner over tid pr. areal.

Tilsynelatende størrelsesklasse er basert på fotonfluks ratio. Absolutt størrelsesklasse er størrelsesklassen et objekt med en målt tilsynelatende størrelsesklasse ville hatt hvis objektet var 10 parsec fra jorden. Stjernen Vega i stjernebildet Lyren brukes som felles nullpunkt for tilsynelatende størrelsesklasse.

Jonas fant ut at det finnes variable stjerner, kefeidene V1577 (1,1 dag) og V1553 (5,1 dag), i Messier 13 (M13). Vi fikk se en kort video av M13 der vi selv kunne se hvordan disse 2 stjernene variert i lysstyrke over en periode på 4 dager.

Sekvens av M13 observasjoner 4 dager på rad

Ved egen måling med sitt amatørutstyr beregnet han at M13 ligger cirka 6,3 kiloparsec unna, og det må sies å være ganske imponerende når rett avstand er 6,8 kpc.

Variasjonen i lysstyrken til kefeider skyldes at helium som blir oppvarmet blir mindre gjennomsiktig.

Fotometri kan også brukes til å måle variable binære stjerner, roterende objekter som asteroider eller novaer som blandt annet T CrB som er en hvit dverg som suger materie fra sin binære røde kompanjong og har utbrudd ca hvert 80. år.

Visuell fotometri

For visuell observasjon av variable stjerner anbefaler Jonas følgende:

• For lyssterke stjerner bare et øye, ellers kikkert eller teleskop med godt stativ
• For teleskop, god søker og stor tålmodighet.
• Videre bør man ha et godt observasjonskart som man gjerne kan generere selv på AASVO sine sider .
• Slike kart viser den variable stjernen som en sirkel midt i bildet, og stjerner som kan brukes til sammenlikning av lysstyrke vises med tall knyttet til seg. Merk at 23 her vil si lysstyrke 2.3.

Eksempel på fotometri kart for stjernen Gamma Cassiopeiae. Stjernebildet er redigert inn, vanligvis vil slike kart ikke ha det

Under selve observasjonen bør man helst velge sammenligningsstjerner med lysstyrke over og under den variable stjernen, og så estimere lysstyrken. Noter lysstyrke, tid og sted og lysforhold. Stol på egne målinger, og ikke se på andre sine målinger først.

Fotografisk fotometri

Det finnes egne apparater for fotoelektrisk fotometri, men dette er relativt dyre instrumenter som er vanskelig å få tak i.

Fotografisk fotometri kan man derimot utføre med rimelig utstyr, men det fungerer best med et monokamera som er nedkjølt.

Jonas demonstrerte lysets vei helt fra stjerne og frem til fotobrikken. Lyset fra stjernene vil spre seg like mye utover fotobrikken i en såkalt airydisk, men bare der hvor det treffer nok lys til å nå sensorens følsomhetsgrense vil vise på bildet.

Programvare kalkulerer selv ut hva som er aperture -område brukt som lys fra stjernen, og et gjennomsnitt av annulus, -området brukt som bakgrunn. Dette brukes så for å kalkulere lysstyrken. For å vurdere datakvalitet så kan en analysere stjernes profil, for å detektere blandt annet påvirkning fra stjerner i nærheten. Eksempler på profiler

Jonas avsluttet med noen gode observasjonstips og viste litt forskjellige programvare som kan være nyttige.
Referent: Ronny Hjelland