Høstens siste møte var 28. november 2023.

13 personer var møtt fram, og vi fikk et interessant foredrag av Roar Inge Hansen om avstander i astronomisk sammenheng.

Han startet med et historisk tilbakeblikk til antikken og hvordan Aristachus fra Samos (310-230 f.Kr.) som antok at jorda var rund, estimerte ved hjelp av vinkelmålinger avstanden til Sola til 19 ganger avstanden til Månen. Dette er selvsagt altfor lite, men kom av at han estimerte vinkelen mellom Månen og Sola ved halvmåne til 87 grader. Det korrekte er 89,53 grader. Denne ganske lille målefeilen resulterte altså i et stort avvik.

Denne kvelden var det vår egen Ronny Hjelland som holdt foredrag om Månen.

Dessverre var det bare 11 personer møtte fram denne kvelden, så mange gikk glipp av et flott foredrag om vår nærmeste nabo i rommet.

Ronny innledet med masse fakta om Månen for så å fortsette med en gjennomgang av de viktigste teoriene om hvordan den ble dannet. Deretter fikk vi en grundig innføring i Månens bane, månefaser og formørkelser, samt hvordan Månen forårsaker tidevann på Jorda.

Høstens høydepunkt var utvilsomt denne kvelden da Pål Brekke tok turen til Bergen for å holde foredrag for oss.

Pål Brekke er solfysiker og seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.

40 personer møtte opp på Nordal Grieg VGS og fikk et engasjerende og svært informativt foredrag om sola, romvær og nordlys.

Pål presenterte masse fakta om sola, inkludert ny innsikt fra de mange romobservatoriene, bl.a. SOHO, STEREO, HINODE, IRIS, Parker Solar Probe, Solar Orbiter og Inoyue. Videre fikk vi en oversikt over ulike kategorier romvær og mulige konsekvenser. Kraftige solstormer kan potensielt medføre store problemer for satelitter, satelittnavigasjon, radiokommunikasjon, kraftnett og flytrafikk; bare for å nevne noe. Heldigvis beskytter jordas magnetfelt oss bra mot det meste av den farlige strålingen fra sola.

Den 7. september startet vi opp igjen for høsten med medlemsmøte på Fana kulturhus, der 12 personer hadde møtt opp.

Det nærmer seg maksimum i inneværende solflekksyklus, derfor har vi litt ekstra fokus på sola og relaterte fenomen denne høsten.

Først ut var Roar Inge Hansen som holdt et engasjerende foredrag om vår nærmeste stjerne.

Han startet med en kort historisk oversikt om vårt verdensbilde fra antikkens geosentriske system til nåtidens heliosentriske system. Den første vi vet registrerte solflekker var Galileo med sine detaljerte tegninger fra år 1613. Deretter fikk vi en oppsummering av tallmessige fakta som avstand, størrelse, volum, tetthet, temperatur og lysstyrke. Et artig fenomen er at rotasjonstiden er svært ulik ved ekvator (26 døgn) og ved polene (34 døgn). Roar ga oss også en kortfattet beskrivelse av oppbygningen av sola og solflekker. Solflekktallet har vært registrert siden Galileo sin tid, og det følger en 11-års syklus. I perioden 1645-1715 var det nesten ingen solflekker. Dette kalles Maunder minimum og sammenfalt med en kald periode på jorda. Solflekktallet i 2024 ligger an til å kanskje bli det høyeste noensinne. Deretter fikk vi en gjennomgang av praktiske metoder for trygg solobservasjon i hvitt lys og med H-alfa filter.

Søndag 11. juni 2023 arrangerte BAF sommeravslutning hos Geir Styve på Hjelmås, ca. 35 km nord for Bergen. Sommeravslutning er en tradisjon som vi prøver å avvikle hvert år i juni. Første gang i 2010, men dessverre avlyst flere ganger på grunn av dårlig vær. Dette arrangementet er en «fest» der vi skal kose oss med grillmat, gjerne også kaffe og kaker. I tillegg enkelt program. Altså en sosial møteplass der vi også kan ta med familiemedlemmer eller venner som ikke er medlemmer i foreningen.

Den 25. april 2023 holdt Ronny Hjelland et engasjerende foredrag i Fana kulturhus på Nesttun om alle de nye små satellittene som stadig vekk blir sendt opp i verdensrommet. Dette er satellitter som skal gi bedre internettdekning.

Vi er i dag godt kjent med Starlink-satellittene til Elon Musk, som blir skutt opp med jevne mellomrom, og kan til tider sees som langstrakte tog av stjerner som beveger seg på en mørk kveldshimmel. Frem til nå har det blitt sendt opp ca. 4000 slike satellitter, men Elon Musk har planer om å sende opp 40 000 slike satellitter frem til år 2027. Disse satellittene går i forholdsvis lav bane, cirka 550 km over jordoverflaten. Ettersom de kun er synlig når sollyset skinner på dem, er de bare synlig noen få timer etter/før solen går ned/opp. Mange har reagert på denne formen for søppel og lysforurensing i verdensrommet ved at vi i større grad blir plaget av «stjernespor» når vi tar bilder på himmelen. I tillegg vil slike satellitter øke sjansen for kollisjoner med romfartøyer. Levetiden til disse satellittene er også noe variabelt, og de vil etter noen år falle mot jorden og brenne opp i atmosfæren vår. Alle disse problemene er økende ettersom stadig flere slike satellitter blir sendt opp. Allerede nå har en redusert lysproblemet ved at de store solcellepanelene på satellittene blir vridd slik at sollyset i mindre grad reflekterer sollyset mot jorden.

19 medlemmer møtte opp i lokalene på Fana kulturhus denne kvelden for å høre Arnstein Dale sitt foredrag om astrofoto.

Arnstein Dale holder kurs i astrofoto

Arnstein hadde tatt med seg et komplett sett med utstyr for astrofoto, og demonstrerte hvordan dette monteres:

• Skywatcher EQ6R Pro ekvatorialmontering
• 200mm Newtonteleskop - TS Optics ONTC 8010
• Moonlite focuser med Primaluce SestoSneso 2 fokusmotor
• ZWO ASI294MM Pro kamera
• EFW 7 pos filterhjul med Antlia filtre for LRGB og smalbånd
• 60mm f4 teleskop for guiding
• ZWO ASI120MM guidekamera
• Polemaster
• Egenbygd skap for strømforsyning og PC

Arnstein viser ferdig montert utstyrsrigg

Over 70 personer møtte opp i Fana kulturhus 1. desember for å høre astrofysikeren Håkon Dahle holde et engasjerende foredrag om det nye og store romteleskopet “James Webb”.

Håkon Dahle holder foredrag om JWST

Leder i Bergen Astronomiske Forening, Roar Inge Hansen, introduserte Håkon ved å vise video av han som 14-åring der han stilte opp i TV-programmet «Kvitt eller dobbelt» med Knut Bjørnsen som programleder. Der imponerte han alle TV-seerne med utrolige kunnskaper om verdensrommet, og faktisk korrigerte fagdommeren.

17 medlemmer møtte opp i lokalene på Fana kulturhus denne kvelden for å høre Roar Inge Hansen sitt foredrag over temaet “Tid”.

Dette er et svært omfattende tema, så Roar hadde valgt å konsentrere seg om tid i “klassisk” forstand, og utelukke filosofiske og relativistiske vinklinger.

Roar Inge Hansen holder foredrag om temaet “Tid”.

Historisk tilbakeblikk

Han startet med et historisk tilbakeblikk og viste at allerede rundt år 2500 f.Kr. ble 24-timers inndelingen av døgnet brukt i Egypt. Uken med 7 dager har sitt opphav i månesyklusen, der det er ca 7 døgn mellom hovedfasene nymåne, voksende halvmåne, fullmåne og minkende halvmåne. En måned er tiden fra fullmåne til fullmåne og varer ca 29,5 døgn. Et år er tiden jorda bruker på ett omløp rundt sola og er 365,24221065 døgn.

Kom deg ut-dagen er Den Norske Turistforenings nasjonale turdag. Det arrangeres to nasjonale turdager, en i september og en i februar. Bergen Astronomiske Foreining blir hver høst spurt om å delta med aktiviteter for barn og barnefamilier. Oftest er været for dårlig til at det er mulig. I år viste derimot værgudene seg fra den beste siden; strålende sol og god temperatur.

BAF stilte med 3 personer: Ronny Hjelland, Roy Jensen og Roar Hansen. Vi fikk tillatelse til å kjøre opp til Skomakerdiket ved Fløyen både med teleskoper og annet utstyr.