Stjernekveld på Fanafjellet
Tirsdag 3. februar kl. 1900 arrangerte BAF åpen ”stjernekveld” på Fanafjellet v/Fanasæter. Arrangementet var i tilknytning til ”Astronomiåret 2009” der astronomiforeningene rundt om i landet er oppfordret til å bidra med arrangementer overfor publikum.
Allerede i november i fjor startet vi planleggingen av dette arrangementet. Vi har aldri tidligere arrangert noe slikt der vi skal vise folk stjernehimmelen gjennom våre teleskoper. Tidligere har vi kun gjort dette overfor egne medlemmer.
I planleggingsfasen måtte vi finne et gunstig tidspunkt for arrangementet, et egnet sted, og om vi skulle vi samarbeide med andre institusjoner. Himmelen burde ikke være for mørk, helst se Månen og aller helst ½ måne, planeter være synlig og ikke fokusere på galakser og andre lyssvake objekter. Arrangementet burde legges til tidlig kveld for også å være egnet for barn. En periode merket seg ut: Uken 31. januar til 8. februar, og helst tirsdag 3.februar. Alternative perioder var begynnelsen av mars, men da er det vinterferieuke i Bergen, og i månedsskiftet mars/april. I april er dessverre himmelen for lys tidlig om kvelden.
Den 3. februar var det ½ måne og Venus stod gunstig plassert på sørvest himmelen. Med tanke på profilering i media var tirsdag og onsdag mer gunstig enn mandag.
Hvor skulle vi arrangere dette?
Stedet burde være lett tilgjengelig for alle, helst sentralt nær Bergen sentrum, helst tilgang på lokaler for varmestue/filmvisning/undervisning/teleskop- og boksalg.
Fanafjellet, 20 km sør for Bergen sentrum, har vi gode erfaringer med angående observasjonskvelder. Fløyen ovenfor Bergen sentrum var også et alternativ, men vi har ingen erfaring med dette stedet? Fanafjellet har stor parkeringsplass, passelig mørkt og muligheter for å samle 200-300 personer uten at det blir for tett.
Vi var i kontakt med vitensenteret VilVite for å høre om vi kunne arrangere noe i samarbeid med dem, men dette kan tidligst gjennomføres til høsten.
3 uker på forhånd bestemte vi oss for å satse på Fanafjellet v/Fanasæter. Oppstillingsplasser for teleskoper ble undersøkt. Fanasæter er nå solgt, og ingen av disse lokalene kan brukes. Men hva med Hordamuseet? De eier diverse gamle småhus i området. Etter forespørsel fikk vi leie administrasjonsbygningen til Hordamuseet som er en gammel tømmerhytte på 50-60 kvm2. Den ligger perfekt til med fine muligheter for oppstilling av teleskoper utenfor hytta. I tillegg innlagt strøm, kjøleskap og komfyr.
Ettersom et av medlemmene jobber i en fotobutikk, som også selger teleskoper og astronomibøker, bestemte vi oss for ha teleskop- og bokutstilling inne i hytta. Utenfor hytta la vi opp til salg av varme drikker som kakao og solbærtoddy.
På papiret har BAF i overkant av 50 medlemmer, men antall aktive medlemmer er trolig ikke over 30. Hvor mange av våre egne vil stille på en slik dugnad, og hvor mange skuelystne vil møte frem på en slik stjernekveld? Noen dager før arrangementet dagen viste det seg at vi kunne stille med 10-12 teleskoper med kyndige instruktører, 5-6 parkeringsvakter for å påse at flest mulig biler fikk plass på parkeringsplassen og 3-4 som skulle ta seg av salg av varm drikke. Dette var overraskende bra og gledelig tatt i bakgrunn at vi vanligvis kun er 10-15 personer på våre medlemsmøter.
God profilering i forkant av arrangementet er helt avgjørende for hvor mange som ville ta turen til Fanafjellet. Vi er så heldige at vi har nære kontakter både med NRK, TV2 og Bergens Tidende (BT). Forutsetningene skulle derfor være de beste.
Fredag, fire dager før arrangementet, fikk vi en helsides profilering i avisa Fanaposten (lokalavis for Fana-området). Likevel var det mandagen (dagen før arrangement dagen) vi satset på å få mest omtale. Roar stilte opp til intervju i en lokalradio (Kystradioen) og fortalte om vårt arrangement. Om kvelden kl. 2120 på TV2 Været ble det informert om både arrangementet på Solobservatoriet og på Fanafjellet tirsdag kl. 1900. Nettsidene til TV2 inneholdt også informasjon om arrangementet. Men var dette tilstrekkelig for å få samlet mange på Fanafjellet? Den siste omtalen av vårt arrangement stod tirsdag på nettsidene til BT/Fanaposten. Likevel var det kanskje været som skapte mest usikkerhet. Den helt skyfrie himmelen på mandag, ble forvandlet til tidvis skyet værforhold tirsdag formiddag. Trass i litt usikre værforhold, satset vi likevel på at været skulle bli bra nok om kvelden.
Det ble en hektisk tirsdag ettermiddag for de fleste av oss. Etter at vi var ferdig på jobben i 15-16 tida, ble det en travel tørn med å komme seg hjem og få pakket alt i bilene. Noen få av oss ankom Fanafjellet i 17-tida, mens de resterende av dugnadsgjengen kom i løpet av den neste timen. Der ble vi overraskende (for de fleste) møtt av NRK Hordaland som hadde tatt turen opp for å lage ”live” TV-sending fra vårt arrangement. Dette var en skikkelig overraskelse og bare noe vi ”spøkte” om ville skje noen dager i forveien. Nå var det en realitet, og dermed ble det flere baller i luften i de hektiske minuttene frem til arrangementet startet kl.1900.
Ikke bare var det teleskopene som skulle på plass og justeres inn med tanke på motordrift etc., men også oppsett av ”storskjerm” og ”drikkestasjon” og intervjutesting på TV. Et av teleskopene ble utstyrt med webkamera som overførte bildene til datamaskin og deretter inn på en projektor. Vi hadde skaffet oss et ekstra stort lerret med en bredde på 2,5 m som ble hengt opp på hytteveggen. Dermed ble området nokså ”intimt” der alle aktivitetene skjedde innenfor et område på ca. 50X50 m. En åsrygg i sørvest gjorde det likevel vanskelig å se Venus etter kl. 1930. Vi bestemte oss derfor for å ha to teleskopstasjoner der den andre stasjonen, som ble utstyrt med to teleskoper, ble satt opp 300-400 m nord og nordøst for hovedstasjonen. Der kunne en se Venus helt til den nesten gikk ned i horisonten etter kl. 2130.
Fra kl. 1830 begynte folk å strømme til oppstillingsplassen vår. Vi hadde satt opp skilt som viste stedet til hytten/teleskopene som lå ca. 200 m fra parkeringsplassen. Tente lyskubber viste også veien til teleskopene. Skyene, som tidligere på dagen var svært plagsomme, hadde nå forsvunnet og himmelen var helt skyfri. En halvmåne lyste opp høyt på himmelen samtidig som planeten Venus var svært dominerende med sine kraftige lysstråler til høyre for månen og litt lavere på himmelen. Ikke bare hadde TV dukket opp, også journalister og fotografer fra avisene Bergens Tidende (BT), Bergensavisen (BA) og Fanaposten hadde funnet veien til Fanafjellet. NRK hadde satt opp kraftige lyskastere med tanke på direktesendingen. Litt etter kl.1850 var vi på ”luften” med intervjuer og visninger av de som tittet gjennom teleskopene. Selv om alt var over i løpet av knappelig 2 min, var det virkelig stort å få oppleve en så stor interesse fra media. Folk strømmet fremdeles til, og kl.1915 hadde vi ”offisiell åpning” med velkomsttale fra Roar med informasjon om Astronomiåret og om hva publikum hadde i vente.
Vi hadde fått tak i et mobilt høyttaleranlegg som var nødvendig for at alle skulle kunne høre hva som ble sagt. Laserpekere ble også tatt i bruk, som fungerte ypperlig som pedagogisk hjelpemiddel for å vise objekter på himmelen. Selv om det hadde vært svært hektisk timer like før arrangementstart, viste det seg at det meste fungerte perfekt. Barn og voksne stilte seg opp i rekker bak teleskopene. Noen hadde i tillegg tatt med seg sine hunder.
”Live” bilder av måneoverflaten og dagens stjernekart ble vist på storskjerm. Selv om månen og Venus var våre hovedobjekter, tok vi etter hvert en titt på mer fjerne objekter som Pleiadene, Oriontåken og de lyssterkeste galaksene – mellom annet M81 og M82. Etter hvert stilte flere og flere seg opp ved drikkestasjonen for å varme seg på kakao og solbærtoddy, mens andre tok turen innom hytta, der vi hadde fyrt opp i peisen, for å se på teleskoper og astronomiske håndbøker.
Et skyflak drev over himmelen i 20-tida, men etter 5-10 minutter var igjen himmelen nesten skyfri. I tillegg var det fullstendig vindstille og temperaturen lå på ca. minus 3 grader. Flere av de som satt hjemme hadde fått med seg direktesendingen på TV og kastet seg dermed i bilene for å rekke slutten av arrangementet. Trolig var det 300-400 personer som denne kvelden tok turen til vårt arrangement på Fanafjellet. De fleste ”holdt ut” i over 1 time, men fra kl. 2030 begynte det å tynnes i rekkene. Etter kl. 21 begynte frontskyer fra sør å tekke inn over himmelen, men fremdeles var månen flott å se på trass i disse tynne skyene. Kl. 2130 forlot de siste vårt arrangement, og vi kunne begynne a pakke ned alt utstyret og rydde området. Kl.2215 forlot vi området for deretter å skunde oss hjem for å sjekke nettsider for å se omtaler av vårt arrangement og TV-bilder fra Fanafjellet.
Det tok likevel litt tid før omtalen av vårt arrangement virkelig blomstret, men torsdag startet en nesten uvirkelig presseomtale. I BT på torsdag ble det trykt en 2 ½ siders artikkel om vårt arrangement, der den ene siden var førstesiden i 2. del i avisen. Dagen etter var det Fanaposten som trykte et stort bilde fra Fanafjellet på førstesiden + to sider inne i avisen. Lørdag var det BA sin tur med en tre siders reportasje fra Fanafjellet, derav den ene siden som førsteside i lørdagsbillaget. Bare godord og glede preget all omtale av vårt arrangement og et håp om at dette blir gjort igjen!
Hva lærte vi av dette arrangementet? For det første vi skal ikke være redde for å trå til. De som kommer forventer ikke så mye, kun å få se inn i teleskopene. Dette er oftest imponerende nok. Det som likevel er vanskeligst å forutsi er hvor mange som tar turen til et slikt arrangement og om værforholdene tillater stjernetitting. Vi antok at med 10-12 teleskoper kunne vi håndtere minst 200 besøkende uten at køene ble så lang at folk ble alt for utålmodige. Ettersom vi i tillegg viste levende bilder på storskjerm og utstillinger inne i hytta, hørte vi ikke en eneste negativt utbrudd trass i 300-400 besøkende. Likevel krever et slik arrangement gode forberedelser og at en aktivt benytter media for omtale av arrangementet i forkant. Selv om vi var strålende fornøyd med arrangementet, ble det såpass hektisk på arrangement dagen at noen av oss burde ha tatt fri fra jobben dersom dette hadde vært mulig.
Nå ser vi virkelig frem til høstens arrangement!
Roar Inge Hansen